tirsdag 13. oktober 2009

Verdens kuleste genser

Introduksjon
For litt over en måned siden kjøpte jeg en genser. Det var ikke hvilken som helst genser, det var verdens kuleste genser. Min genser har så mange forskjellige farger at regnbuen er misunnelig. Av og til treffer jeg folk som ikke ser på genseren min masse. Det er tre kategorier med folk:
1. Folk som ikke unner andre noe godt
2. Blinde folk
3. Blinde folk som ikke unner andre noe godt

To byturer i to forskjellige kommuner og en Tur på Høgskolen med en twist
En gang når jeg var på byen i Lillehammer i verdens kuleste genser så trodde jeg at en gul genser var et skjerf. Det var det selvfølgelig ikke. En annen gang i Bergen traff jeg en dame på byn. Hun sa som følger: "Hvor gammel er du?". Jeg holdt roen og håpet at om jeg ikke sa noe og sto helt i ro ville hun forsvinne. Det gjorde hun ikke. Hun sa så: "Du er født på 1999-tallet, du". Touchè, denne kunne jeg ikke la gå usvart hen. Jeg svarte så, "nei, 1987". Hun repliserte så: "DA ER JEG 9 ÅR ELDRE ENN DEG". Da svarte jeg som følger: "Visste du, at dette er verdens kuleste genser?". "Den minner meg om 80-tallet sa hun". Jeg tok dette som et kompliment og vi danset resten av kvelden.
En gang når jeg var på Høgskolen i Lillehammer for å spise i kantinen så jeg en person med akkurat lik genser som meg. Det var en jente! Nå tenker du sikkert, kjære leser at dette ville falle tungt for meg og svekke genserens status som verdens kuleste. Men nei! Konklusjonen ble da at siden genseren var så kul så måtte den være unisex. Noe slikt uansett.

Problemer med å ha verdens kuleste genser
Misforstå meg rett, jeg skulle gjerne ha gått i verdens kuleste genser (VKG) døgnet rundt. Men som med andre klær må den vaskes. Da er den ute av spill 1-2 dager siden jeg ikke har tørketrommel. Men, bruker du den forsiktig kan du gå med den i 3-4 dager i strekk, den fjerde dagen bør du kanskje ikke sitte for nærme andre, heller la dem beundre deg på avstand.

Avslutning
VKG har ikke glidelås eller noe slikt på seg, den må tas på over hodet. Det er sydd en lomme fremme på magen der jeg kan plassere mine hender om jeg fryser noe jeg av og til gjør. Når jeg drar genseren over hodet hender det at de to snorene forran som jeg bruker til å stramme inn genseren forsvinner litt inn i genseren. Med tolmodighet og en kjærlig tilnærming kan jeg dra dem ut uten problem. Hadde det vært en løsning for dette kunne dette ha vært universets kuleste genser.

søndag 26. juli 2009

ALt om Stein

Jeg ble inspirert til å skrive om stein i dag. På mange måter har jeg et sterkt personlig fohold til stein. Det tidligste møtet mitt som jeg kan huske med stein var da jeg var 4 år gammel. Dette møtet har satt varige spor og jeg minnes på dette møtet hver gang jeg pusser tennene mine.

Alt startet 4 April 1992. Jeg var 4 år gammel. Det var friminutt i barnehagen. Tobias og Fredrik ville leke krig med bøtte og spade, men jeg hadde andre planer. Jeg skulle kjøre sparkesykkel, og jeg skulle kjøre fort. Jeg var i mitt ess. Vinden rufset i håret og snørret rant. Med et gleseshyl kjørte jeg rundt i barnehagen. Det jeg ikke så bak sløret av gledestårer var veggen på barnehagen. Den var stor, flat og laget av stein. I hui og hast ble jeg kjørt til tannlegen. Steinen var rød av blod.